Impunit betyr å være ustraffet eller å kunne gjøre noe uten å få noen konsekvenser.

Grunnform av adjektiv.
Han ble dømt til å betale en bot på grunn av sin impunit atferd.
Adjektiv
Grunnform: impunit
Han ble dømt til å betale en bot på grunn av sin impunit atferd.
Hun var mere impunit enn noen andre i klassen.
Han var den mest impunit personen i hele byen.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «impunit». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















