inderlig
Betydning og eksempler
adjektiv
Oppriktig og ekte, preget av sterke følelser.
- De hadde et inderlig vennskap som bygde på stor tillit.
adjektiv
I adverbial bruk: svært eller virkelig.
- Jeg er inderlig lei av å vente.
Bøyning av inderlig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- inderlig
- positiv, flertall
- inderlige
- positiv, bestemt, entall
- inderlige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- inderlig
- Ordform
- inderligere
- ubestemt
- inderligst
- bestemt
- inderligste
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «inderlig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.