
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Folk uttrykte sine indignasjoner overfor regjeringens avgjørelse.
Det var mange indignasjoner.
Det var mange indignasjoner mot undertrykkelsen.
Det var mange indignasjoner i rommet.
Folk uttrykte indignasjoner overfor regjeringens beslutning.
Substantiv
Grunnform: indignasjon
Hun var full av indignasjonene etter å ha sett nyhetene.
Indignasjonen hennes var tydelig da hun snakket om urettferdigheten.
Folk uttrykte sine indignasjoner overfor regjeringens avgjørelse.
En indignasjon over urettferdigheten fikk henne til å delta i protesten.
Hun følte indignasjonene sterkt.
Indignasjonen var stor.
Det var mange indignasjoner.
Hun følte en indignasjon.
Hun følte indignasjonene mot urettferdigheten.
Hun følte indignasjonen mot urettferdigheten.
Det var mange indignasjoner mot undertrykkelsen.
Hun følte en indignasjon mot urettferdigheten.
Hun følte indignasjonenes hete.
Hun følte indignasjonen sterkt.
Det var mange indignasjoner i rommet.
Hun følte en indignasjon over urettferdigheten.
Hun følte indignasjonene vokse etter å ha lest nyhetene.
Indignasjonen hennes ble større etter å ha sett dokumentaren.
Folk uttrykte indignasjoner overfor regjeringens beslutning.
Han følte en sterk indignasjon over urettferdigheten.

















