Ordliste > i > indiskresjon
indiskresjonen
Substantiv i bestemt form, entall.
Indiskresjonen hennes førte til en stor skandale.
Indiskresjonen hennes førte til at hun måtte gå av som leder.
Indiskresjonen hennes ble avslørt av pressen.
Indiskresjonen førte til at hun måtte gå av som leder.
Substantiv
Grunnform: indiskresjon
- indiskresjon (ubestemt entall)
- indiskresjonen (bestemt entall)
- indiskresjoner (ubestemt flertall)
- indiskresjonene (bestemt flertall)
- Indiskresjon refererer til brudd på konfidensialitet eller ubetenksomhet i kommunikasjon, ofte ved å avsløre sensitive eller private opplysninger. Dette kan føre til alvorlige konsekvenser, inkludert skade på rykte, forhold eller karriere.
Hun ble kritisert for sine indiskresjonene.
Indiskresjonen hennes førte til en stor skandale.
Indiskresjoner kan føre til store problemer.
En indiskresjon kan være nok til å ødelegge et rykte.
Hun har gjort flere indiskresjoner i løpet av året.
Indiskresjonen hennes førte til at hun måtte gå av som leder.
Indiskresjoner kan føre til store problemer i et forhold.
Indiskresjonene hennes ble avslørt av pressen.
Indiskresjonen hennes ble avslørt av pressen.
Hun har begått mange indiskresjoner i løpet av karrieren sin.
Hun har begått en indiskresjon som kan ødelegge karrieren hennes.
Hun har begått flere indiskresjoner i løpet av sin karriere.
Indiskresjonen førte til at hun måtte gå av som leder.
Indiskresjoner kan føre til alvorlige konsekvenser.
