indre
Betydning og eksempler
substantiv
Den delen av noe som ligger innenfor eller lenger inne enn overflaten eller ytterkantene.
- Forskerne undersøkte jordas indre for å finne ut hvordan det var bygd opp.
substantiv
Et menneskes sjeleliv eller sinn.
- Etter samtalen kjente hun seg roligere i sitt indre.
adjektiv
Som ligger innenfor eller lenger inne; brukt som substantiv om den delen av noe som ligger innenfor.
- Vi gikk fra kysten inn mot det indre av øya.
adjektiv
Som hører til eller skriver seg fra et menneskes sjeleliv.
- Hun fant indre styrke da hun skulle begynne på nytt.
adjektiv
Som finnes i noe som en iboende eller egentlig egenskap eller sammenheng.
- De oppdaget en indre sammenheng mellom delene i fortellingen.
Bøyning av indre
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «indre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.