induser
induser er en bøyningsform av indusere.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Å slutte seg til en generell regel ut fra enkelttilfeller eller observasjoner, i motsetning til å dedusere fra generelle regler.
- Etter flere observasjoner induserte eleven en regel for hvordan klubbens poeng ble regnet ut.
verb · imperativ
I fysikk: å framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon.
- Den skiftende strømmen induserte elektrisk spenning i spolen.
verb · imperativ
I biologi: å framkalle eller stimulere en endring eller reaksjon.
- Legene induserte en fødsel da det var nødvendig å få den i gang.
Bøyning av indusere
- verb · infinitiv
- indusere
- verb · presens
- induserer
- verb · infinitiv, passiv
- induseres
- verb · presens, passiv
- induseres
- verb · preteritum
- induserte
- verb · perfektum partisipp
- indusert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- indusert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- indusert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- induserte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- induserte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- induserende
- verb · imperativ
- induser
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «induser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.