initiere
Betydning og eksempler
verb
ta initiativ til eller sette i gang noe
- Hun initierte en debatt om skolens regler.
verb
ta opp noen i et samfunn, en orden eller lignende; innvie
- Han ble initiert i ordenen under en høytidelig seremoni.
Bøyning av initiere
- verb · infinitiv
- initiere
- verb · presens
- initierer
- verb · infinitiv, passiv
- initieres
- verb · presens, passiv
- initieres
- verb · preteritum
- initierte
- verb · perfektum partisipp
- initiert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- initiert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- initiert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- initierte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- initierte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- initierende
- verb · imperativ
- initier
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «initiere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.