inkarner
inkarner er en bøyningsform av inkarnere.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
Legemliggjøre eller personifisere noe, slik at det får en tydelig, konkret skikkelse.
- I romanen er skurken den inkarnerte ondskap.
verb · imperativ
Om en guddom: framstå som menneske; brukt om at guddommen har fått menneskelig skikkelse.
- I fortellingen beskrives guden som inkarnert i menneskeskikkelse.
Bøyning av inkarnere
- verb · infinitiv
- inkarnere
- verb · presens
- inkarnerer
- verb · infinitiv, passiv
- inkarneres
- verb · presens, passiv
- inkarneres
- verb · preteritum
- inkarnerte
- verb · perfektum partisipp
- inkarnert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- inkarnert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- inkarnert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- inkarnerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- inkarnerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- inkarnerende
- verb · imperativ
- inkarner
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «inkarner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.