inndragelse
Betydning og eksempler
substantiv
Det at en myndighet eller annen med rett til det tar noe fra eieren, vanligvis som straff eller fordi det er ulovlig.
- Retten bestemte inndragelse av pengene som var brukt til lovbruddet.
substantiv
Det at noe kalles inn og erklæres ugyldig, slik at det ikke lenger kan brukes eller godtas.
- Inndragelsen av de gamle pengesedlene gjorde at butikken ikke lenger tok imot dem.
Bøyning av inndragelse
- entall, ubestemt
- inndragelse
- entall, bestemt
- inndragelsen
- flertall, ubestemt
- inndragelser
- flertall, bestemt
- inndragelsene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «inndragelse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.