inndraing
Betydning og eksempler
substantiv
Det at myndighetene tar noe fra eieren, ofte som straff; konfiskering.
- Retten besluttet inndraing av pengene som var beslaglagt.
substantiv
Det at noe blir kalt inn og erklært ugyldig, for eksempel penger eller en bevilling.
- Inndraingen av de gamle sedlene gjorde at butikken ikke lenger tok imot dem.
Bøyning av inndraing
- entall, ubestemt
- inndraing
- entall, bestemt
- inndrainga / inndraingen
- flertall, ubestemt
- inndrainger
- flertall, bestemt
- inndraingene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «inndraing». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.