innplante
Betydning og eksempler
verb
Plante eller sette noe inn i noe annet; også å få en tanke eller egenskap til å feste seg hos noen.
- Hun innplantet ville blomster langs gjerdet.
- Foreldrene prøvde å innplante gode vaner i barna.
Bøyning av innplante
- verb · infinitiv
- innplante
- verb · presens
- innplanter
- verb · infinitiv, passiv
- innplantes
- verb · presens, passiv
- innplantes
- verb · preteritum
- innplanta / innplantet
- verb · perfektum partisipp
- innplanta / innplantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- innplanta / innplantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- innplanta / innplantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- innplanta / innplantete / innplantede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- innplanta / innplantete / innplantede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- innplantende
- verb · imperativ
- innplant
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «innplante». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.