innvia

Denne ordformen har flere mulige opphav: innvia og innvie. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av innvia

1. adjektiv

   som er viet til et religiøst formål

   • De ble gravlagt i innvia jord.

2. adjektiv

   person som har fått del i kunnskap som ikke er alminnelig kjent

   • Bare de innvia kjente til klubbens hemmelige regler.

Bøyning av innvia

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

innvia

positiv, flertall

innvia

positiv, bestemt, entall

innvia

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

innvia

innvia er en bøyningsform av innvie.

Betydninger av innvie

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Hellige noen eller noe ved en religiøs handling, eller vie noen til en religiøs tjeneste.

   • Presten innviet det nye alteret under en høytidelig seremoni.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Markere med en seremoni eller fest at noe er ferdig og skal tas i bruk.

   • Naboene innviet det ferdigbygde forsamlingshuset med taler og kaffe.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Fortelle noen om noe som hittil har vært ukjent for dem, og slik gjøre dem delaktige i det.

   • Hun innviet kollegaen i planene om å starte en bokklubb.

Bøyning av innvie

verb · infinitiv

innvie

verb · presens

innvier

verb · infinitiv, passiv

innvies

verb · presens, passiv

innvies

verb · preteritum

innvia / innviet / innvidde / innvigde

verb · perfektum partisipp

innvia / innviet / innvidd / innvigd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

innvia / innviet / innvidd / innvigd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

innvia / innviet / innvidd / innvigd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

innvia / innviete / innviede / innvidde / innvigde

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

innvia / innviete / innviede / innvidde / innvigde

verb · adjektiv, presens partisipp

innviende

verb · imperativ

innvi

Oppdatert 2026-10-11.