innvikle
Betydning og eksempler
verb
Vikle noe inn i noe annet; også brukt overført om å bli viklet inn i en vanskelig eller selvmotsigende situasjon.
- Han innviklet seg i selvmotsigelser da han prøvde å forklare seg.
Bøyning av innvikle
- verb · infinitiv
- innvikle
- verb · presens
- innvikler
- verb · infinitiv, passiv
- innvikles
- verb · presens, passiv
- innvikles
- verb · preteritum
- innvikla / innviklet
- verb · perfektum partisipp
- innvikla / innviklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- innvikla / innviklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- innvikla / innviklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- innvikla / innviklete / innviklede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- innvikla / innviklete / innviklede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- innviklende
- verb · imperativ
- innvikl / innvikle
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «innvikle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.