instinkt
Betydning og eksempler
substantiv
Medfødt drift eller tilbøyelighet til å handle på bestemte måter uten bevisst overveielse, ofte slik at handlingene tjener bestemte formål.
- Hun stolte på instinktet og trakk seg unna da hun merket fare.
substantiv
Sikker teft eller evne til å forstå hva som vil lykkes, særlig i forretninger.
- Med et sikkert instinkt fant hun raskt ut hvilke varer kundene ville kjøpe.
Bøyning av instinkt
- entall, ubestemt
- instinkt
- entall, bestemt
- instinktet
- flertall, ubestemt
- instinkt / instinkter
- flertall, bestemt
- instinkta / instinktene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «instinkt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.