
Substantiv i bestemt form, flertall.
Instituttkoordinatorene møttes for å diskutere nye prosjekter.
Substantiv
Grunnform: instituttkoordinator
Instituttkoordinatorene møttes for å diskutere nye prosjekter.
Instituttkoordinatoren har ansvar for å koordinere aktiviteter.
Vi trenger flere instituttkoordinatorer for å håndtere arbeidsmengden.
En instituttkoordinator kan være svært nyttig i en organisasjon.

















