Ordliste > i > intendere
intendere
Verb i grunnform.
Jeg ønsker å intendere å gjøre det.
Jeg har en plan om å intendere noe.
Jeg har tenkt å intendere å gjøre det.
Verb
Grunnform: intendere
- intenderer (presens)
- intenderte (preteritum)
- har intendert (perfektum)
- intendere (infinitiv)
- Henviser til noe som er ment eller tiltenkt, ofte brukt i sammenheng med planer eller intensjoner.
Jeg ønsker å intendere å gjøre det.
Jeg intenderte å gjøre det i går.
Jeg har intendert å gjøre det flere ganger.
Jeg intenderer å gjøre det nå.
Jeg har en plan om å intendere noe.
Jeg intenderte å gjøre noe i går.
Jeg har intendert å gjøre noe flere ganger.
Jeg intenderer å gjøre noe nå.
Jeg har tenkt å intendere å gjøre det.
