intendere
Betydning og eksempler
verb
ha som mål eller hensikt; streve etter å oppnå noe
- Hun intenderer å fullføre arbeidet før sommeren.
Bøyning av intendere
- verb · infinitiv
- intendere
- verb · presens
- intenderer
- verb · infinitiv, passiv
- intenderes
- verb · presens, passiv
- intenderes
- verb · preteritum
- intenderte
- verb · perfektum partisipp
- intendert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- intendert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- intendert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- intenderte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- intenderte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- intenderende
- verb · imperativ
- intender
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «intendere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.