Ordliste > i > interesse
interesser
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Han hadde mange interesser i livet.
Han har flere interesser.
Han har mange interesser.
Hun har mange interesser utenom arbeidet.
Hun har mange interesser.
Substantiv
Grunnform: interesse
- interesse (ubestemt entall)
- interessen (bestemt entall)
- interesser (ubestemt flertall)
- interessene (bestemt flertall)
- interessemessig (positiv)
- mer interessemessig (komparativ)
- mest interessemessig (superlativ)
- Interesse er et ønske om å vite mer eller å delta i noe. Det kan være en hobby, en aktivitet eller en interesse for et bestemt tema eller område.
Barna deltar i interessene sine.
Barna fant interessene sine i lekene.
De forskjellige interessenes representanter møttes for å diskutere saken.
Det er en interessemessig avgjørelse.
Dette er den mest interessemessige avgjørelsen.
Dette er det mest interessemessige valget.
Dette er en mer interessemessig løsning.
Dette er et interessemessig valg.
Dette er et mer interessemessig valg enn det andre.
Han hadde mange interesser i livet.
Han har en stor interesse for fotografi.
Han har flere interesser.
Han har mange interesser.
Hun fulgte interessen sin for fotball.
Hun har en interesse.
Hun har en stor interesse for musikk.
Hun har mange interessene.
Hun har mange interesser utenom arbeidet.
Hun har mange interesser.
Interesse for musikk er vanlig.
Interesse for musikk er viktig.
Interessen for fotball er stor.
Interessen for idretten har økt betraktelig etter OL.
Jeg har en interesse for teknologi.
Matematikk er en interesse av mine.
