Ordliste > i > intervenering
intervenering
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun utførte en intervenering for å stoppe konflikten.
En intervensjon kan være nødvendig i noen situasjoner.
En intervenering kan være nødvendig i en krisesituasjon.
Substantiv
Grunnform: intervenering
- intervenering (ubestemt entall)
- interveneringa (bestemt entall)
- interveneringen (bestemt entall)
- interveneringer (ubestemt flertall)
- interveneringene (bestemt flertall)
- Interveneringa refererer til handlingen av å gripe inn i en situasjon for å påvirke utfallet eller for å hjelpe til med å løse et problem. Dette kan gjøres av en person, en organisasjon eller en myndighet, og kan være nødvendig i en krisesituasjon eller når en situasjon ikke utvikler seg som ønsket.
Hun utførte en intervenering for å stoppe konflikten.
Interveneringen var nødvendig for å beskytte menneskeliv.
Det har vært flere interveneringer i området.
Interveneringene har vært effektive i å reducere volden.
Interveneringene fra myndighetene var nødvendige for å løse krisen.
Interveneringen fra regjeringen var avgjørende for å stoppe konflikten.
Det finnes mange eksempler på vellykkede intervensjoner i historien.
En intervensjon kan være nødvendig i noen situasjoner.
Interveneringa fra regjeringen var avgjørende for å redde bedriften.
Det finnes mange eksempler på vellykkede interveneringer i historien.
En intervenering kan være nødvendig i en krisesituasjon.
