intonasjon
Betydning og eksempler
substantiv
Fastsetting av en tone med et instrument eller stemmen, slik at tonehøyden blir riktig.
- Sangeren øvde på intonasjonen for å treffe tonene rent.
substantiv
Den siste justeringen av tonehøyde, klangfarge og lignende ved bygging av et orgel eller piano.
- Orgelbyggeren arbeidet lenge med intonasjonen av instrumentet.
substantiv
Setningsmelodien, altså hvordan tonehøyden varierer gjennom en ytring.
- Den spørrende intonasjonen gjorde at setningen hørtes ut som et spørsmål.
Bøyning av intonasjon
- entall, ubestemt
- intonasjon
- entall, bestemt
- intonasjonen
- flertall, ubestemt
- intonasjoner
- flertall, bestemt
- intonasjonene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «intonasjon». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.