intoner
intoner er en bøyningsform av intonere.
Betydning og eksempler
verb · imperativ
angi tonen i musikk, for eksempel ved å synge eller spille den.
- Dirigenten intonerte tonen før koret begynte å synge.
verb · imperativ
begynne å framføre et musikkstykke eller stemme i en sang.
- Koret intonerte sangen med full styrke.
Bøyning av intonere
- verb · infinitiv
- intonere
- verb · presens
- intonerer
- verb · infinitiv, passiv
- intoneres
- verb · presens, passiv
- intoneres
- verb · preteritum
- intonerte
- verb · perfektum partisipp
- intonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- intonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- intonert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- intonerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- intonerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- intonerende
- verb · imperativ
- intoner
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «intoner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.