intriger
Denne ordformen har flere mulige opphav: intrige og intrigere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
intriger er en bøyningsform av intrige.
Betydninger av intrige
substantiv · flertall, ubestemt
Et listig påfunn eller knep, ofte brukt for å oppnå noe eller hindre andre i å lykkes.
- Hun brukte en intrige for å hindre kollegaen i å få stillingen.
substantiv · flertall, ubestemt
Forviklingen eller rekken av hendelser som danner kjernen i handlingen i en roman eller et skuespill.
- Intrigen i romanen dreier seg om en forsvunnet nøkkel.
Bøyning av intrige
intriger er en bøyningsform av intrigere.
Betydninger av intrigere
verb · imperativ
Lage intriger ved å bruke list og knep.
- Han intrigerte for å få rivalen fjernet fra stillingen.
Bøyning av intrigere
- verb · infinitiv
- intrigere
- verb · presens
- intrigerer
- verb · infinitiv, passiv
- intrigeres
- verb · presens, passiv
- intrigeres
- verb · preteritum
- intrigerte
- verb · perfektum partisipp
- intrigert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- intrigert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- intrigert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- intrigerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- intrigerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- intrigerende
- verb · imperativ
- intriger
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «intriger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.