ironisk

ironisk

Grunnform av adjektiv.

Hun hadde en ironisk tone i stemmen.

Han hadde en ironisk tone.

Adjektiv

Grunnform: ironisk

En stil eller tone som uttrykker en mening ved å si det motsatte av det som menes, ofte for å fremheve en kontrast.

Hun hadde en ironisk tone i stemmen.

Han ble mer ironisk etter å ha lest boken.

Dette var det mest ironiske øyeblikket i hele filmen.

Han hadde en ironisk tone.

Hun var mer ironisk enn han.

Norsk litteratur er fylt med uttrykk for kjærlighet, som 'hjerte til hjerte' og 'kjærlighet ved første blikk'.

I denne artikkelen vil vi utforske uttrykket 'å krangle om pinner', dets betydning, opprinnelse, og bruken i dagligtale.