irriterende
irriterende er en bøyningsform av irritere.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, presens partisipp
Påvirke en del av kroppen slik at den blir sår eller rød.
- Røyken irriterte øynene hennes.
verb · adjektiv, presens partisipp
Vekke ergrelse eller utålmodighet; brukt som adjektiv i formen «irriterende».
- Den irriterende lyden gjorde det vanskelig å konsentrere seg.
verb · adjektiv, presens partisipp
På en måte som vekker ergrelse eller utålmodighet; brukt som adverb i formen «irriterende».
- Han svarte irriterende arrogant på spørsmålet.
Bøyning av irritere
- verb · infinitiv
- irritere
- verb · presens
- irriterer
- verb · infinitiv, passiv
- irriteres
- verb · presens, passiv
- irriteres
- verb · preteritum
- irriterte
- verb · perfektum partisipp
- irritert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- irritert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- irritert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- irriterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- irriterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- irriterende
- verb · imperativ
- irriter
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «irriterende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.