Ordliste > i > isfjell
isfjellet
Substantiv i bestemt form, entall.
Isfjellet kalvet og falt i havet.
Isfjellet kalvet i fjor.
Isfjellet var et imponerende syn.
Substantiv
Grunnform: isfjell
- isfjellet (bestemt entall)
- isfjell (ubestemt flertall)
- isfjellenes (bestemt flertall)
- isfjellene (bestemt flertall)
- Isfjell er en stor mengde is som har brutt løs fra en isbre eller et isdekke og driver på havet eller en innsjø.
Isfjellene i Arktis smelter raskt på grunn av klimaendringene.
Isfjellet kalvet og falt i havet.
Isfjell kan være farlige for skipstrafikken.
Et isfjell ble observert utenfor kysten av Grønland.
Isfjellene i Antarktika er enorme.
Isfjellet kalvet i fjor.
Det finnes mange isfjell i Arktis.
Et isfjell er en stor ismasse som flyter i havet.
Isfjellenes toppene var dekket av snø.
Isfjellet var et imponerende syn.
Det var mange isfjell i området.
Et isfjell var synlig på avstand.
