italiensk
Betydning og eksempler
substantiv
Det romanske språket som hovedsakelig brukes i Italia.
- Hun snakker italiensk med familien sin.
adjektiv
Som gjelder Italia eller italienere.
- Hun leser en italiensk avis hver morgen.
Bøyning av italiensk
- entall, ubestemt
- italiensk
- entall, bestemt
- italiensken
- flertall, ubestemt
- italiensker
- flertall, bestemt
- italienskene
- Ordform
- italiensk
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- italiensk
- positiv, flertall
- italienske
- positiv, bestemt, entall
- italienske
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- italiensk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «italiensk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.