jakter
Denne ordformen har flere mulige opphav: jakt og jakte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
jakter er en bøyningsform av jakt.
Betydninger av jakt
substantiv · flertall, ubestemt
En enmastet, plattgattet seilskute med gaffelrigg og ofte skværseil.
- Den gamle jakta hadde én mast og et stort skværseil.
substantiv · flertall, ubestemt
Det å oppspore og felle dyr.
- De dro ut på jakt etter elg.
substantiv · flertall, ubestemt
Tidsrommet da det er lov å jakte på et bestemt viltslag.
- Jakta på denne fuglearten varer bare en kort periode om høsten.
substantiv · flertall, ubestemt
Det å prøve å finne eller få tak i noe eller noen, konkret eller i overført betydning.
- Etter flere visninger fortsatte hun jakta på en ledig hybel.
Bøyning av jakt
jakter er en bøyningsform av jakte.
Betydninger av jakte
verb · presens
Dra ut for å oppspore og felle ville dyr.
- Hun jakter på rev i skogen.
verb · presens
Prøve å fange noen eller få tak i noe.
- Politiet jakter på mannen som stakk av.
verb · presens
Strebe etter å skaffe seg noe; hige etter det.
- Han jakter på rikdom og berømmelse.
Bøyning av jakte
- verb · infinitiv
- jakte
- verb · presens
- jakter
- verb · infinitiv, passiv
- jaktes
- verb · presens, passiv
- jaktes
- verb · preteritum
- jakta / jaktet
- verb · perfektum partisipp
- jakta / jaktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- jakta / jaktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- jakta / jaktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- jakta / jaktete / jaktede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- jakta / jaktete / jaktede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- jaktende
- verb · imperativ
- jakt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «jakter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.