ordlista.no

jevne

Denne ordformen har flere mulige opphav: jevne og jevn. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av jevne

  1. verb

    Gjøre en overflate jevn og glatt.

    • Hun jevnet grusen på gårdsplassen med en rive.
  2. verb

    Gjøre suppe, saus eller lignende passe tyktflytende, gjerne ved å tilsette mel eller smør.

    • Han jevnet suppen med litt potetmel.

Bøyning av jevne

verb · infinitiv
jevne
verb · presens
jevner
verb · infinitiv, passiv
jevnes
verb · presens, passiv
jevnes
verb · preteritum
jevna / jevnet
verb · perfektum partisipp
jevna / jevnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
jevna / jevnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
jevna / jevnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
jevna / jevnete / jevnede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
jevna / jevnete / jevnede
verb · adjektiv, presens partisipp
jevnende
verb · imperativ
jevn

jevne er en bøyningsform av jevn.

Betydninger av jevn

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Uten humper eller søkk; flat og plan.

    • Veien var jevn etter at den var blitt reparert.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Fordelt slik at mengden eller tykkelsen er lik over hele området.

    • Hun fordelte kremen jevnt utover kaken.
  3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Med ensartet konsistens eller struktur.

    • Hun rørte sausen til den var jevn og uten klumper.
  4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Uten avbrudd eller merkbar endring i intensitet; vedvarende eller regelmessig.

    • Han holdt jevn fart hele veien hjem.
  5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Like i egenskaper eller nivå, for eksempel like gode, store eller sterke.

    • De to konkurrentene var jevne, og ingen av dem hadde et tydelig overtak.
  6. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Allmenn eller vanlig; også middels eller enkel.

    • De var jevne folk uten noen særlig status.
  7. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Akkurat det oppgitte tallet eller beløpet, uten tillegg eller avvik.

    • Prisen ble hundre kroner jevnt.

Bøyning av jevn

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
jevn
positiv, flertall
jevne
positiv, bestemt, entall
jevne
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
jevnt
Ordform
jevnere
ubestemt
jevnest
bestemt
jevneste

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «jevne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.