jiddisch
Betydning og eksempler
substantiv
Blandingsspråk som oppstod i middelalderen blant jøder i tysktalende deler av Øst-Europa, og som skrives med hebraiske bokstaver.
- Besteforeldrene hennes snakket jiddisch hjemme.
adjektiv
Som gjelder språket jiddisch.
- De besøkte en utstilling om jiddisch kultur.
Bøyning av jiddisch
- entall, ubestemt
- jiddisch
- entall, bestemt
- jiddischen
- flertall, ubestemt
- jiddischer
- flertall, bestemt
- jiddischene
- Ordform
- jiddisch
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- jiddisch
- positiv, flertall
- jiddische
- positiv, bestemt, entall
- jiddische
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- jiddisch
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «jiddisch». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.