jiddisk
Betydning og eksempler
substantiv
Et blandingsspråk som oppstod i middelalderen blant jøder i tysktalende deler av Øst-Europa, og som skrives med hebraiske bokstaver.
- Bestemoren snakket jiddisk med familien sin.
adjektiv
Som gjelder språket jiddisk.
- Museet åpnet en utstilling om jiddisk kultur.
Bøyning av jiddisk
- entall, ubestemt
- jiddisk
- entall, bestemt
- jiddisken
- flertall, ubestemt
- jiddisker
- flertall, bestemt
- jiddiskene
- Ordform
- jiddisk
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- jiddisk
- positiv, flertall
- jiddiske
- positiv, bestemt, entall
- jiddiske
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- jiddisk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «jiddisk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.