jord

Denne ordformen har flere mulige opphav: jord og jorde. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av jord

substantiv
Kloden menneskene bor på, planeten Tellus.
- Jorda går rundt sola.
substantiv
Overflaten på kloden, særlig den delen man står eller beveger seg på.
- Hun bøyde seg ned og plukket opp en mynt fra jorda.
substantiv
Masse i jordskorpa som kan dyrkes, som matjord og mold.
- Bonden dyrket jorda rundt gården.
substantiv
Løse avleiringer som vekster kan leve i.
- Hun skiftet blomsterjord på potteplantene.

jord er en bøyningsform av jorde.

verb · imperativ
Koble en elektrisk ledning til jord, slik at strøm kan ledes bort. Som adjektiv beskriver ordet en kontakt som har slik forbindelse.
- Elektrikeren jordet ledningen før han monterte den jordete kontakten.

verb · infinitiv: jorde
verb · presens: jorder
verb · infinitiv, passiv: jordes
verb · presens, passiv: jordes
verb · preteritum: jorda / jordet
verb · perfektum partisipp: jorda / jordet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: jorda / jordet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: jorda / jordet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: jorda / jordete / jordede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: jorda / jordete / jordede
verb · adjektiv, presens partisipp: jordende
verb · imperativ: jord

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «jord». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.