Ordliste > j > junking
junkingene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Junkingene i byen er kjent for å være meget dyre.
Junkingene lå i gata.
Junkingene i nabolaget er kjent for å være bråkete.
Substantiv
Grunnform: junking
- junking (ubestemt entall)
- junkinga (bestemt entall)
- junkingen (bestemt entall)
- junkinger (ubestemt flertall)
- junkingene (bestemt flertall)
- Junking er et substantiv som refererer til en ung person eller en grabb som gjerne er associert med uorden eller negative handlinger. Begrepet brukes ofte om unge mennesker som er involvert i kriminalitet eller annen negativ atferd.
Junkingene i byen er kjent for å være meget dyre.
Junkingen på hjørnet er en av de beste i landet.
Det er mange junkinger i denne delen av byen.
En junking er en som handler med gamle ting.
Junkingene lå i gata.
Junkinga ble kastet.
Det var mange junkinger i byen.
En junking lå på bakken.
Junkingene i nabolaget er kjent for å være bråkete.
Junkingen i klassen vår er alltid i trøbbel.
Det er mange junkinger i byen som er involvert i kriminalitet.
En junking ble tatt av politiet i går kveld.
