Ordliste > k > kårmann
kårmann
Substantiv i ubestemt form, entall.
En kårmann var på vei hjem.
En kårmann hadde fått tildelt en kår av kommunen.
En kårmann er en person som driver med kårdans.
En kårmann har visse rettigheter og plikter i forhold til eiendommens drift.
Substantiv
Grunnform: kårmann
- kårmann (ubestemt entall)
- kårmannen (bestemt entall)
- kårmenn (ubestemt flertall)
- kårmennene (bestemt flertall)
- Kårmanns refererer til en person som leier eller bor i et hus som eies av en annen, ofte med enkelte rettigheter og plikter i forhold til eiendommens drift.
Kårmennene var på vei hjem.
Kårmannen var på vei hjem.
Kårmenn var på vei hjem.
En kårmann var på vei hjem.
Kårmennene mottok støtte fra staten.
Kårmannen hadde fått tildelt en kår.
Mange kårmenn hadde vanskelig for å få endene til å møtes.
En kårmann hadde fått tildelt en kår av kommunen.
Kårmannen er en viktig person i samfunnet.
En kårmann er en person som driver med kårdans.
Kårmennene er en gruppe mennesker som driver med kårdans.
Kårmenn er mennesker som driver med kårdans.
Kårmennene har ansvar for å vedlikeholde huset.
Kårmannen har en viktig rolle i driften av eiendommen.
Kårmenn leier ofte hus i byen.
En kårmann har visse rettigheter og plikter i forhold til eiendommens drift.
