kø

Denne ordformen har flere mulige opphav: kø og køe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kø

1. substantiv

   Rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til et sted eller videre.

   • Det var så mange foran billettluken at vi måtte stille oss i kø.

2. substantiv

   Den bakerste og største delen av en militæravdeling som marsjerer.

   • Soldatene sluttet seg til køen bakerst i avdelingen.

3. substantiv

   Underplagg som kvinner tidligere brukte for å få skjørtet til å stå ut bak.

   • I utstillingen viste en gammel kjole hvordan køen fikk skjørtet til å stå ut bak.

4. substantiv

   Stokk som brukes til å støte kulene med i biljard eller kurong.

   • Hun la køen fra seg etter det siste støtet i biljardpartiet.

Bøyning av kø

entall, ubestemt

kø

entall, bestemt

køen

flertall, ubestemt

køer

flertall, bestemt

køene

kø er en bøyningsform av køe.

Betydninger av køe

1. verb · imperativ

   Stå eller kjøre i kø.

   • Bilene køet i timevis uten å komme fram.

Bøyning av køe

verb · infinitiv

køe

verb · presens

køer

verb · infinitiv, passiv

køes

verb · presens, passiv

køes

verb · preteritum

køet / køa

verb · perfektum partisipp

køet / køa

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

køet / køa

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

køet / køa

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

køete / køede / køa

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

køete / køede / køa

verb · adjektiv, presens partisipp

køende

verb · imperativ

kø

Oppdatert 2026-10-12.