kakle
Betydning og eksempler
verb
Gi fra seg en skrattende lyd, særlig om høns.
- Hønene kaklet høyt da bonden kom inn i hønsehuset.
verb
Snakke høyt og skingrende.
- Gjestene kaklet i munnen på hverandre under middagen.
Bøyning av kakle
- verb · infinitiv
- kakle
- verb · presens
- kakler
- verb · infinitiv, passiv
- kakles
- verb · presens, passiv
- kakles
- verb · preteritum
- kakla / kaklet
- verb · perfektum partisipp
- kakla / kaklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kakla / kaklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kakla / kaklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kakla / kaklete / kaklede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kakla / kaklete / kaklede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kaklende
- verb · imperativ
- kakl / kakle
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kakle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.