kammer
Denne ordformen har flere mulige opphav: kammer og kam og kamme. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kammer
substantiv
Et lite rom, gjerne brukt som del av et sammensatt ord.
- Hun satte syltetøyglassene i spiskammeret.
substantiv
En bygning for en offentlig institusjon, gjerne betegnet med et sammensatt ord.
- Hun gikk inn på politikammeret for å spørre om veien.
substantiv
En avdeling av en nasjonalforsamling i land der forsamlingen er delt i kamre.
- I romanen møttes representantene i deputertkammeret.
substantiv
Rommet i et skytevåpen der ammunisjonen ligger klar til å avfyres.
- Hun la en patron klar i kammeret.
substantiv
En avgrenset del av et organ i kroppen, særlig av hjertet.
- Blodet strømmer fra ett hjertekammer til et annet.
Bøyning av kammer
- entall, ubestemt
- kammer
- entall, bestemt
- kammeret
- flertall, ubestemt
- kammer / kamre
- flertall, bestemt
- kammera / kamrene
kammer er en bøyningsform av kam.
Betydninger av kam
substantiv · flertall, ubestemt
Redskap med tenner som brukes til å gre eller rense noe.
- Hun greide håret med en kam.
substantiv · flertall, ubestemt
Rad av tapper eller tenner på et hjul eller en aksling.
- Tennene på kammen grep inn i mekanismen.
substantiv · flertall, ubestemt
Rød hudlapp på hodet hos hønsefugler.
- Hanekammen var tydelig rød.
substantiv · flertall, ubestemt
Langsgående rand på et bein; brukt om slakt betegner det midtre ryggstykket.
- Slakteren skar en svinekam til middagen.
substantiv · flertall, ubestemt
Noe som hever seg over omgivelsene, som en bølge eller en ås.
- De fulgte åskammen mot utsiktspunktet.
Bøyning av kam
kammer er en bøyningsform av kamme.
Betydninger av kamme
verb · presens
Gre håret med en kam.
- Hun kammet håret før hun gikk ut.
Bøyning av kamme
- verb · infinitiv
- kamme
- verb · presens
- kammer
- verb · infinitiv, passiv
- kammes
- verb · presens, passiv
- kammes
- verb · preteritum
- kamma / kammet
- verb · perfektum partisipp
- kamma / kammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kamma / kammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kamma / kammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kamma / kammete / kammede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kamma / kammete / kammede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kammende
- verb · imperativ
- kam
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kammer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.