Ordliste > k > kamp
kampen
Substantiv i bestemt form, entall.
Kampen starter klokken 19.
Kampen var lang.
Fotballkampen er i kveld.
Substantiv
Grunnform: kamp
- kamp (ubestemt entall)
- kampen (bestemt entall)
- kamper (ubestemt flertall)
- kampene (bestemt flertall)
- kjemper (presens)
- kampet (preteritum)
- har kjempet (perfektum)
- kampe (infinitiv)
- kampers (positiv)
- kampere (komparativ)
- kamperest (superlativ)
- Kamp betyr å kjempe eller å stride mot noe eller noen. Det kan være en fysisk eller mental kamp.
De forskjellige kampene foregår på fredag.
Kampen starter klokken 19.
Det er mange kamper i løpet av sesongen.
En kamp kan være både fysisk og mental.
Jeg skal kampe for rettferdighet.
Jeg kampet for mitt land.
Jeg har kjempet for min familie.
Jeg kjemper for min fremtid.
Kampene var intense.
Kampen var lang.
Det var mange kamper.
Det var en kamp.
Han er en kampers spiller.
Hun er kampere enn han.
Han er den kampereste spilleren på laget.
Fotballkampene er i helga.
Fotballkampen er i kveld.
Det er mange kamper i helga.
Det er en kamp i kveld.
Det var en hard kamp.
Kampene var harde.
