ordlista.no

kapitulerer

kapitulerer er en bøyningsform av kapitulere.

Betydning og eksempler

  1. verb · presens

    Overgi seg til fienden, ofte på bestemte vilkår.

    • Styrkene kapitulerte etter at de hadde forhandlet fram vilkårene.
  2. verb · presens

    I overført betydning gi opp eller erkjenne at en ikke kan lykkes.

    • Etter flere forsøk måtte hun kapitulere overfor den vanskelige oppgaven.

Bøyning av kapitulere

verb · infinitiv
kapitulere
verb · presens
kapitulerer
verb · infinitiv, passiv
kapituleres
verb · presens, passiv
kapituleres
verb · preteritum
kapitulerte
verb · perfektum partisipp
kapitulert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
kapitulert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
kapitulert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
kapitulerte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
kapitulerte
verb · adjektiv, presens partisipp
kapitulerende
verb · imperativ
kapituler

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kapitulerer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.