kappkjøre
Betydning og eksempler
verb
Kjøre om kapp, altså konkurrere med andre om hvem som kommer først fram.
- De kappkjørte på den tomme veien for å se hvem som kom først.
Bøyning av kappkjøre
- verb · infinitiv
- kappkjøre
- verb · presens
- kappkjører
- verb · infinitiv, passiv
- kappkjøres
- verb · presens, passiv
- kappkjøres
- verb · preteritum
- kappkjørte
- verb · perfektum partisipp
- kappkjørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kappkjørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kappkjørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kappkjørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kappkjørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kappkjørende
- verb · imperativ
- kappkjør
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kappkjøre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.