kare
Betydning og eksempler
verb
Rote eller grave med et kvast redskap, for eksempel ved å rake, skrape eller krafse.
- Hun karet glørne sammen med en pinne.
substantiv
Et redskap til å kare med, som en rake.
- Han brukte en kare til å samle løvet.
Bøyning av kare
- verb · infinitiv
- kare
- verb · presens
- karer
- verb · infinitiv, passiv
- kares
- verb · presens, passiv
- kares
- verb · preteritum
- kara / karet
- verb · perfektum partisipp
- kara / karet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kara / karet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kara / karet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kara / karete / karede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kara / karete / karede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- karende
- verb · imperativ
- kar
- entall, ubestemt
- kare
- entall, bestemt
- karen / kara
- flertall, ubestemt
- karer
- flertall, bestemt
- karene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kare». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.