
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har kiming og har problemer med å høre hva folk sier.
Kiming er en spesiell type musikk.
Substantiv
Grunnform: kiming
Hun har kiming og har problemer med å høre hva folk sier.
Kimen hennes er så dårlig at hun må bruke høreapparat.
Mange mennesker lider av kiminger og har problemer med å oppfatte lyder.
Kimmingene mine er så dårlige at jeg må gå til øre-nese-hals-spesialist.
Kimingene er en viktig del av kulturen.
Kimingen er et begrep som refererer til en spesiell kulturell eller språklig praksis.
Kiminger er en type musikk som involverer komposisjon av lyder.
Kiming er en spesiell type musikk.

















