kipper
kipper er en bøyningsform av kippe.
Betydning og eksempler
verb · presens
Slenge eller vippe noe, ofte ved å løfte eller kaste det brått.
- Han kippet fisken opp i båten.
verb · presens
Ta klær eller sko raskt av eller på seg.
- Hun kippet på seg skoene før hun gikk ut.
verb · presens
Om sko: bevege seg opp og ned langs hælen mens man går.
- De løse sandalene kippet på hælen for hvert skritt.
substantiv · flertall, ubestemt
En bunt eller et knippe av noe ensartet som er samlet tett sammen.
- Fiskeren bar et kippe fisk inn fra brygga.
Bøyning av kippe
- verb · infinitiv
- kippe
- verb · presens
- kipper
- verb · infinitiv, passiv
- kippes
- verb · presens, passiv
- kippes
- verb · preteritum
- kippa / kippet / kipte
- verb · perfektum partisipp
- kippa / kippet / kipt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kippa / kippet / kipt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kippa / kippet / kipt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kippa / kippete / kippede / kipte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kippa / kippete / kippede / kipte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kippende
- verb · imperativ
- kipp
- entall, ubestemt
- kippe
- entall, bestemt
- kippet
- flertall, ubestemt
- kipper
- flertall, bestemt
- kippa / kippene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kipper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.