Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er kirkebetjent i Den norske kirke.
Substantiv
Grunnform: kirkebetjent
Han er kirkebetjent i Den norske kirke.
Kirkebetjenten holder prekenen på søndag.
Kirkebetjentene i Oslo bispedømme har en viktig rolle i samfunnet.
Kirkebetjenter fra hele landet samles til konferanse.