kiv

Denne ordformen har flere mulige opphav: kiv og kive. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kiv

1. substantiv

   Krangel eller munnhoggeri; det å kives.

   • Det ble mye kiv mellom naboene om hvem som skulle måke snøen.

Bøyning av kiv

entall, ubestemt

kiv

entall, bestemt

kivet

flertall, ubestemt

kiv

flertall, bestemt

kiva / kivene

kiv er en bøyningsform av kive.

Betydninger av kive

1. verb · imperativ

   Krangle eller trette med noen, gjerne om ord.

   • Barna kivet om hvem som skulle velge film.

Bøyning av kive

verb · infinitiv

kive

verb · presens

kiver

verb · infinitiv, passiv

kives

verb · presens, passiv

kives

verb · preteritum

kiva / kivet / kivde

verb · perfektum partisipp

kiva / kivet / kivd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kiva / kivet / kivd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kiva / kivet / kivd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kiva / kivete / kivde / kivede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kiva / kivete / kivde / kivede

verb · adjektiv, presens partisipp

kivende

verb · imperativ

kiv

Oppdatert 2026-10-11.