kjære
Denne ordformen har flere mulige opphav: kjære og kjær. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kjære
verb
Å anke en avgjørelse; eldre språkbruk for «anke».
- Parten kjærte avgjørelsen til en høyere instans.
Bøyning av kjære
- verb · infinitiv
- kjære
- verb · presens
- kjærer
- verb · infinitiv, passiv
- kjæres
- verb · presens, passiv
- kjæres
- verb · preteritum
- kjærte
- verb · perfektum partisipp
- kjært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kjært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kjært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kjærte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kjærte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kjærende
- verb · imperativ
- kjær
kjære er en bøyningsform av kjær.
Betydninger av kjær
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Elsket, godt likt eller høyt verdsatt.
- Hun gledet seg til å møte sine kjære igjen.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Brukt i kjærlig tiltale eller som en varm innledning i brev og taler.
- Kjære, kan du sende meg brødet?
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Forelsket i noen.
- Hun var blitt kjær i en gutt fra klassen.
Bøyning av kjær
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kjær
- positiv, flertall
- kjære
- positiv, bestemt, entall
- kjære
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- kjært
- Ordform
- kjærere
- ubestemt
- kjærest
- bestemt
- kjæreste
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjære». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.