Ordliste > k > kjøring
kjøringen
Substantiv i bestemt form, entall.
Kjøringen var veldig vanskelig.
Kjøringen var lang og vanskelig.
Substantiv
Grunnform: kjøring
- kjøring (ubestemt entall)
- kjøringen (bestemt entall)
- kjøringer (ubestemt flertall)
- kjøringene (bestemt flertall)
- Kjøring refererer til handlingen eller prosessen med å kjøre, vanligvis knyttet til transport med bil eller annet kjøretøy. Det kan også brukes om andre former for kjøring, som for eksempel sykling eller kjøring av andre typer kjøretøy.
Kjøringene var veldig vanskelige.
Kjøringen var veldig vanskelig.
Det var mange kjøringer på veien.
Det var en kjøring på veien.
Bilene var involvert i flere kjøringene.
Kjøringen var lang og vanskelig.
Det var flere kjøringer på veien i dag.
Kjøring er en nødvendig ferdighet for å kjøre bil.
