kjekle
Betydning og eksempler
verb
Krangle eller trette med noen, ofte om en sak.
- De kjeklet om hvem som skulle ta oppvasken.
Bøyning av kjekle
- verb · infinitiv
- kjekle
- verb · presens
- kjekler
- verb · infinitiv, passiv
- kjekles
- verb · presens, passiv
- kjekles
- verb · preteritum
- kjekla / kjeklet
- verb · perfektum partisipp
- kjekla / kjeklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kjekla / kjeklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kjekla / kjeklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kjekla / kjeklete / kjeklede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kjekla / kjeklete / kjeklede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kjeklende
- verb · imperativ
- kjekl / kjekle
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjekle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.