
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Kjeklinger er unge høner.
De er kjeklinger.
Substantiv
Grunnform: kjekling
Kjeklingene er i utvikling.
Kjeklinga er en ung høne.
Kjeklinger er unge høner.
En kjekling er en ung høne.
Kjeklingen er en stor og sterk mann.
Han er en kjekling.
Kjeklingene er en gruppe store og sterke menn.
De er kjeklinger.

















