
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en dyp kjennelighet med naturen.
Substantiv
Grunnform: kjennelighet
Hun hadde en dyp kjennelighet med naturen.
Kjenneligheten hennes med dyr var imponerende.
De hadde mange kjenneligheter med andre kulturer.
Kjennelighetene deres med andre land var viktige.

















