Ordliste > k > kjensle
kjensleheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Kjensla mi er god.
Kjensla hennes var god.
Kjensleheten hennes for musikk er stor.
Substantiv
Grunnform: kjensle
- kjenslehet (ubestemt entall)
- kjensle (ubestemt entall)
- kjensla (bestemt entall)
- kjensleheten (bestemt entall)
- kjensler (ubestemt flertall)
- kjenslehetene (ubestemt flertall)
- kjenslene (bestemt flertall)
- Kjenslehet er en følelse av å være til stede eller å ha en dyp forbindelse med noe eller noen. Det kan være en følelse av å være hjemme, å være trygg eller å ha en sterk tilknytning til noe eller noen.
Kjenslene mine er sterke.
Kjensla mi er god.
Kjensler er viktige.
En kjensle er noe som kan være vanskelig å forklare.
Kjenslene hennes var sterke.
Kjensla hennes var god.
Hun hadde mange kjensler.
Hun hadde en kjensle.
Hun har en dyp kjenslehet for naturen.
Kjensleheten hennes for musikk er stor.
Mennesker har ulike kjenslehetene for kunst.
Kjenslehetene våre for hverandre er viktige.
