kjeve
Betydning og eksempler
substantiv
Hver av de to benete delene som avgrenser munnhulen, og som tennene sitter i.
- Han måtte til tannlegen fordi kjeven gjorde vondt.
substantiv
Flatt stykke på et redskap som brukes til å gripe eller holde noe fast.
- Han strammet skruen mellom kjevene på skrustikka.
Bøyning av kjeve
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjeve». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.